Typografiens historie og hvorfor den er viktig

Typografiens historie og hvorfor den er viktig

Helt siden mennesket lærte seg å formidle hva de ønsket å fortelle ved hjelp av et skriftspråk har det eksistert typografi. Typografi er kort sagt kunsten, eller teknikken om du vil, å komponere en tekst slik at den blir så behagelig som mulig å se på for den som er tiltenkt å skulle lese den. Dette innebærer kunnskap om alt fra skrifttyper til skriftstørrelser, og hvordan disse settes sammen på best mulig måte.

Den moderne typografiens fødsel

Den moderne typografien ble «født» samtidig med at Johann Gutenberg oppfant den moderne boktrykkerkunsten på 1450-tallet, og datidens typografer var dem som komponerte sidene som skulle trykkes gjennom å bestemme størrelsen på bokstavene i bøkene som ble trykket, hvilken font det skulle være, og hvordan de best skulle plasseres for å utnytte sidene best mulig. Både papir og bly til setting av sidene var kostbart, og kunne man spare på antall sider og bokstaver, så gjorde man gjerne det.

Siden utviklet boktrykkerkunsten seg, man oppfant nye bokstavtyper, og typografi utviklet seg etter hvert til å bli et forholdsvis komplisert fag. Man lærte seg å produsere stadig mer kompliserte trykksaker, pressene ble større, hurtigere og bedre, og typografene opparbeidet seg en «mesterstatus» og begynte å ta inn elever for å utdanne dem spesielt innen faget.

Et utbredt yrke

Etter hvert befant det seg typografer i så godt som alle trykkeriene i verden, og de hadde en finger med i spillet enten det skulle trykkes aviser, bøker eller andre trykksaker som skulle masseproduseres. I avisene hadde de ofte det siste og avgjørende ordet for hvordan sidene skulle settes og se ut, og de var ofte også med på å bestemme utformingen av trykksakene som skulle produseres.

Senere endret trykketeknikkene seg fra å sette i bly til film og offset, men det var fortsatt typografene som bestemte hvordan ting skulle se ut, for det var stadig dem som hadde kunnskapene om hvilke bokstavtyper som gikk sammen uten at det ble stygt eller vanskelig å lese, og de hadde erfaringen som var nødvendig for å vite hva som ville fungere på en side, og hva som ikke ville det.

Datateknologiens inntog

I begynnelsen var det forbeholdt de færreste å ha en datamaskin tilgjengelig, men dette var en teknologi spesielt trykkeribransjen hurtig omfavnet. Selv om mulighetene var forholdsvis ubegrenset var det likevel et enormt steg fremad bare det å kunne lagre dokumenter og trykksatser digitalt, for enkelt å hente dem frem igjen ved senere anledninger. Dessuten kunne man via terminaler også enkelt endre på utseende på trykksakene sine, og ved hjelp av malstyring var det mye tid å spare.

Etter hvert kom også de langt mindre, men like kraftige, personlige datamaskinene, og desktop publishing ble et etablert uttrykk innen trykkeribransjen. I starten var disse programmene forholdsvis kostbare og forbeholdt bransjerelaterte bedrifter, men snart ble datamaskinene kraftige og rimelige nok til at de ble allemannseie, og det samme skjedde sakte, men sikkert med programvaren.

Standardiserte programmer

Flere store programvareutviklere satset tungt både på det profesjonelle og private markedet, og både digital fargestyring og filformat ble standardisert, slik at dokumenter kunne deles på tvers av plattformene. Og med internetts inntog skjedde det enorme endringer, nesten over natten.

Plutselig kunne man dele informasjon med alle, man kunne kommunisere direkte med trykkeriene og et helt nytt segment innen mediebransjen vokste frem. Typografene ble gradvis skiftet ut til fordel for mediegrafikere, som vel egentlig bare er et annet ord for typograf, for det er fortsatt de samme oppgavene som utføres, bare at nå foregår det digitalt.

Hvilket kan være en stor fordel, for nå kan man oversende den ferdige malen på trykksaken direkte til trykkeriet, slik at de kan enten trykke den direkte, eller tilpasse den til de formatene de foretrekker og selv benytter seg av.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!

Cal Trykk AS er 100 år!

Cal Trykk AS er 100 år!

Cal Trykk er Østfolds eldste og eneste Mestertrykkeri

Vår historie startet så langt tilbake som i 1910. Siden den gang har vi vært i gjennom en stor omstillingsfase, fra glassmagasin-forlag-boktrykk til dagens offset og digital trykkeri. Vi har som vår styrke at vi har fagutdannede personer i alle ledd og er svært miljøbevisste. Vi er Miljøfyrtårn– og Svanemerket.

Nøkkelpersonene i Cal Trykk er Bjarne Hekkås og Tor Gunnar Storm Ellefsen. Bjarne ble ansatt som visergutt i 1939. Her fikk han opplæring i boktrykkerkunsten, og tok senere over hele driften av trykkeriet. I 1986 spurte Bjarne Hekkås Tor Gunnar om et samarbeid. Trykkeriet gikk da inn i en ny fase med endring fra boktrykk til offset. I 1989 gikk Bjarne av med pensjon og i 1995 tok Tor Gunnar over bedriften, og gikk av med pensjon i 2020. Tor Gunnar er styreformann og jobber som trykker ved behov. Tor Henning Haakenstuen Holvik er daglig leder. Les mer om Cal Trykk sin historie her.

Cal-Trykk fyller nå 100 år, og det er vi stolte av. Vi har fulgt godt med i utviklingen i trykkeribransjen og er et kjent navn i Fredrikstad. Cal Trykk har i dag 6 ansatte, hvorav 3 er medeiere, og er Østfolds eneste Mestertrykkeri.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!

Trykksaker som en del av din markedsstrategi

Selv om vi lever i en verden med stadig større grad av digitalisering, er det fortsatt mange som tyr til trykksaker som en del av sin markedsstrategi. Dette er det flere årsaker til, men den viktigste er vel at dette fortsatt er den beste måten å bli lagt merke til. En trykt brosjyre er riktignok ikke like dynamisk som en hjemmeside, men utvilsomt langt mer anvendelig. Enten det er en meny fra den lokale pizzarestauranten, eller en delekatalog for båtmotorer. Eller noe så enkelt som visittkort.

Den digitale revolusjonen

Den digitaliserte revolusjonen har også inntatt trykkeribransjen, og der trykkeriene tidligere måtte lage originalene sine manuelt tyr også disse til digitale løsninger hvor datamaskiner og allmenn programvare er naturlige deler av prosessen. Mange industrielle standarder, som for eksempel Adobes Creative Cloud-applikasjoner for både pc og Mac, brukes av både trykkerier, profesjonelle aktører innen medieproduksjon og privatpersoner, hvilket har medført at terskelen for å selv produsere grunnmaterialet er betraktelig lavere nå enn tidligere.

Mange hensyn

Det er imidlertid en del hensyn man bør vite om hvis man velger å levere råmateriale til et trykkeri selv. Blant annet finnes det flere forskjellige trykketeknikker, alt ettersom hva man ønsker trykket, og mengden. I noen tilfeller kan det ved svært små opplag holde med en helt vanlig utskrift, men da bør man være klar over at en profesjonell skriver forutsetter en del flere faktorer enn en hjemmeskriver gjør. Skal man skrive ut en mindre serie med bilder i en spesifikk kvalitet, bør man vite hvilken fargeprofil trykkeriet ønsker å motta råfilen i, og hvilket format. Det som ser pent ut hjemme på egen dataskjerm ser kanskje ikke like fint ut hvis ikke disse parameterne er satt riktig i utgangspunktet. Dette kan trykkeriet hjelpe deg med, og har de maler som forteller dette.

Visittkort og flyers

Skal man trykke visittkort, flyers eller annet reklamemateriale benyttes gjerne offsettrykk, da dette ofte er den rimeligste måten å produsere dette på. Kvaliteten er god, resultatet blir det samme på første og siste eksemplar, og selve trykket er ofte mer holdbart enn ved en ren digital produksjon.

Ulempen er at det stilles høyere krav til råmaterialet hvis man velger å produsere dette selv, men jo tidligere man involverer trykkeriet i prosessen, jo tidligere kan trykkeriet fortelle deg hvordan det skal gjøres slik at resultatet blir så godt som mulig. God kvalitetssikring i alle ledd bidrar til dette.

Oppløsning, skjæremerker og fargeprofil

Noe av det viktigste man må huske på hvis man skal trykke bilder er at kvaliteten på disse er god nok. Det at et bilde ser bra ut på en dataskjerm er ikke ensbetydende med at det blir like fint på trykk, simpelthen fordi oppløsningen ikke er den samme. Et bilde hentet fra internett har som regel kun en oppløsning på 72 dpi (dots per inch), mens et bilde beregnet til trykk bør ha minst 300 dpi. Altså godt over fire ganger så høy oppløsning for å bli bra.

Videre må man forhøre seg om hvordan trykkeriet ønsker skjæremerkene plassert. Dette er viktig fordi de forskjellige trykkeriene opererer med forskjellige layouts alt ettersom hvilken papirstørrelse de bruker, og hva som kreves i trykkprosessen. Ofte vil trykkeriet gjerne at man setter skjæremerkene med såkalt «bleed», som angir hvor mye av et trykk som skjæres vekk etter trykking. Dette for å unngå hvit kant rundt trykkområdet, noe som ikke er spesielt pent hvis det er snakk om fargetrykk eller bilder.

Avslutningsvis er det viktig å bruke samme fargeprofil som trykkeriet man har tenkt å benytte seg av. Dette for å forsikre seg om at fargene blir de samme på det ferdige produktet som på datamaskinen. Her kan man med fordel også kalibrere dataskjermen så den er tilpasset trykkeriets fargeprofil, eller man kan nøyes med å lage et utkast som så trykkeriet produserer videre på, slik at de også tar seg av hele produksjonen fra A til Å. Hvilket i mange tilfeller er å foretrekke da dette tross alt er et fagfelt de er utdannet og har erfaring innenfor.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!

Vi ønsker Andreas velkommen tilbake til oss!

Andreas er endelig tilbake i Cal Trykk etter videreutdanning, og vi er særdeles fornøyd med at han ville komme tilbake til oss.

Andreas gikk læretiden i bedriften. Han har gått på høyskolen i Halden og har en bachelor i digitale medier. Andreas skal jobbe som offset trykker.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!

Boktrykkerkunsten

Det sies at det var den tyske gullsmeden Johann Gensfleisch Gutenberg som tidlig på 1400-tallet oppfant boktrykkerkunsten. Hvilket i og for seg er riktig. Han oppfant teknikken bak å massefremstille blant annet bøker med løse bokstaver laget av bly. Gutenberg brukte mye tid på å finne ut av hvilken type trykksverte som egnet seg best, og hvilken blylegering som ville gi bokstavene lengst mulig levetid før de eventuelt måtte støpes om igjen. Hele konseptet ble så godt mottatt, at samme metode ble brukt til langt utpå 1800-tallet. Men han var ikke først – langt ifra.

Kineserne var først

Kineserne utviklet enkle trykketeknikker allerede på 500-tallet, hvor de trykket såkalte blokkbøker på papir. Dette gjorde de i nærmere 500 år inntil de begynte å bruke løse typer. Dette ble adoptert av europeere på forretningsreise og det ble faktisk også trykket bøker med samme type blokksats allerede tidlig på 1400-tallet – før Gutenberg videreutviklet teknikkene slik vi kjenner dem i dag. Selv om selve kunsten å trykke med blokksats har vært kjent fra lenge før Gutenberg overhodet ble født, er det likevel metoden han utviklet som la grunnlaget for hva man i dag kaller det moderne informasjonssamfunnet. Ikke bare var trykketeknikken han utviklet hurtigere, man kunne trykke i flere farger, og man kunne bruke typene om og om igjen i det tilnærmet uendelige. Og når de først ble så slitt det var synlig, smeltet man dem bare om igjen og lagde nye.

Boktrykkerier i Norge

Ikke mange årene etter Gutenberg hadde introdusert teknologien bak den da moderne boktrykkermetoden spredte idéen seg hurtig over hele Europa og bare noen tiår senere fantes det flere etablerte trykkerier. Både Danmark, Sverige og Island fikk egne trykkerier allerede på 1500-tallet, mens Norge først fikk si eget trykkeri i 1643. Før dette antas det at stort sett alt trykt materiale som skulle utgis i Norge ble trykket i Danmark, noe man også kan se i språket som ble brukt på den tiden. Omstridt teknologi På samme måte som dagens internett, og fjernsynet før det og radio før det igjen, ble også boktrykking sett på som noe skummelt og innovativt man ikke riktig visste hvordan man skulle forholde seg til. Noen mente det var fint at bøker nå ble «allemannseie» mens andre igjen mente at det bare var noe tull som ville distrahere ungdommen vekk fra virkeligheten. Dessuten var det bare de færreste som kunne lese, så disse nymotens greiene kunne man fint klare seg uten.

Enorm utvikling

Siden den gang har mye skjedd innen trykkeribransjen, og det er lite som minner om de opprinnelige teknikkene lenger. Allerede rundt 1875 kom de første offset trykkpressene, noe som virkelig satte fart i trykkeprosessen og gjorde det mulig å trykke tusenvis av eksemplarer av en original på bare noen få timer. Hvilket utgjorde et kjempeløft for blant annet avisproduksjon og de første magasinene så dagens lys. I dag kan en moderne rotasjonspresse trykke opptil to millioner eksemplarer i timen, og det med en og samme trykkplate.

Moderne trykkeri

Selv om dagens trykk er basert på de samme grunnprinsippene er det likevel stor forskjell på teknologien som brukes. Et moderne trykkeri kan i dag trykke alt fra et enkelt eksemplar til flere tusen og mye av dette er basert på digitale prosesser som håndterer dette. Dessuten er materialene det trykkes på ganske annerledes, for der man tidligere var bundet til å trykke på flate og porøse overflater, hovedsakelig papir, kan man nå trykke på alt fra kulepenner til krus, ja stort sett hva som helst, noe som er velegnet til blant annet reklamemateriell. Kun fantasien setter grensene, alt takket være en tysker ved navn Johann Gutenberg som levde for over 500 år siden.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!