Helt siden mennesket lærte seg å formidle hva de ønsket å fortelle ved hjelp av et skriftspråk har det eksistert typografi. Typografi er kort sagt kunsten, eller teknikken om du vil, å komponere en tekst slik at den blir så behagelig som mulig å se på for den som er tiltenkt å skulle lese den. Dette innebærer kunnskap om alt fra skrifttyper til skriftstørrelser, og hvordan disse settes sammen på best mulig måte.

Den moderne typografiens fødsel

Den moderne typografien ble «født» samtidig med at Johann Gutenberg oppfant den moderne boktrykkerkunsten på 1450-tallet, og datidens typografer var dem som komponerte sidene som skulle trykkes gjennom å bestemme størrelsen på bokstavene i bøkene som ble trykket, hvilken font det skulle være, og hvordan de best skulle plasseres for å utnytte sidene best mulig. Både papir og bly til setting av sidene var kostbart, og kunne man spare på antall sider og bokstaver, så gjorde man gjerne det.

Siden utviklet boktrykkerkunsten seg, man oppfant nye bokstavtyper, og typografi utviklet seg etter hvert til å bli et forholdsvis komplisert fag. Man lærte seg å produsere stadig mer kompliserte trykksaker, pressene ble større, hurtigere og bedre, og typografene opparbeidet seg en «mesterstatus» og begynte å ta inn elever for å utdanne dem spesielt innen faget.

Et utbredt yrke

Etter hvert befant det seg typografer i så godt som alle trykkeriene i verden, og de hadde en finger med i spillet enten det skulle trykkes aviser, bøker eller andre trykksaker som skulle masseproduseres. I avisene hadde de ofte det siste og avgjørende ordet for hvordan sidene skulle settes og se ut, og de var ofte også med på å bestemme utformingen av trykksakene som skulle produseres.

Senere endret trykketeknikkene seg fra å sette i bly til film og offset, men det var fortsatt typografene som bestemte hvordan ting skulle se ut, for det var stadig dem som hadde kunnskapene om hvilke bokstavtyper som gikk sammen uten at det ble stygt eller vanskelig å lese, og de hadde erfaringen som var nødvendig for å vite hva som ville fungere på en side, og hva som ikke ville det.

Datateknologiens inntog

I begynnelsen var det forbeholdt de færreste å ha en datamaskin tilgjengelig, men dette var en teknologi spesielt trykkeribransjen hurtig omfavnet. Selv om mulighetene var forholdsvis ubegrenset var det likevel et enormt steg fremad bare det å kunne lagre dokumenter og trykksatser digitalt, for enkelt å hente dem frem igjen ved senere anledninger. Dessuten kunne man via terminaler også enkelt endre på utseende på trykksakene sine, og ved hjelp av malstyring var det mye tid å spare.

Etter hvert kom også de langt mindre, men like kraftige, personlige datamaskinene, og desktop publishing ble et etablert uttrykk innen trykkeribransjen. I starten var disse programmene forholdsvis kostbare og forbeholdt bransjerelaterte bedrifter, men snart ble datamaskinene kraftige og rimelige nok til at de ble allemannseie, og det samme skjedde sakte, men sikkert med programvaren.

Standardiserte programmer

Flere store programvareutviklere satset tungt både på det profesjonelle og private markedet, og både digital fargestyring og filformat ble standardisert, slik at dokumenter kunne deles på tvers av plattformene. Og med internetts inntog skjedde det enorme endringer, nesten over natten.

Plutselig kunne man dele informasjon med alle, man kunne kommunisere direkte med trykkeriene og et helt nytt segment innen mediebransjen vokste frem. Typografene ble gradvis skiftet ut til fordel for mediegrafikere, som vel egentlig bare er et annet ord for typograf, for det er fortsatt de samme oppgavene som utføres, bare at nå foregår det digitalt.

Hvilket kan være en stor fordel, for nå kan man oversende den ferdige malen på trykksaken direkte til trykkeriet, slik at de kan enten trykke den direkte, eller tilpasse den til de formatene de foretrekker og selv benytter seg av.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!