Det sies at det var den tyske gullsmeden Johann Gensfleisch Gutenberg som tidlig på 1400-tallet oppfant boktrykkerkunsten. Hvilket i og for seg er riktig. Han oppfant teknikken bak å massefremstille blant annet bøker med løse bokstaver laget av bly. Gutenberg brukte mye tid på å finne ut av hvilken type trykksverte som egnet seg best, og hvilken blylegering som ville gi bokstavene lengst mulig levetid før de eventuelt måtte støpes om igjen. Hele konseptet ble så godt mottatt, at samme metode ble brukt til langt utpå 1800-tallet. Men han var ikke først – langt ifra.

Kineserne var først

Kineserne utviklet enkle trykketeknikker allerede på 500-tallet, hvor de trykket såkalte blokkbøker på papir. Dette gjorde de i nærmere 500 år inntil de begynte å bruke løse typer. Dette ble adoptert av europeere på forretningsreise og det ble faktisk også trykket bøker med samme type blokksats allerede tidlig på 1400-tallet – før Gutenberg videreutviklet teknikkene slik vi kjenner dem i dag. Selv om selve kunsten å trykke med blokksats har vært kjent fra lenge før Gutenberg overhodet ble født, er det likevel metoden han utviklet som la grunnlaget for hva man i dag kaller det moderne informasjonssamfunnet. Ikke bare var trykketeknikken han utviklet hurtigere, man kunne trykke i flere farger, og man kunne bruke typene om og om igjen i det tilnærmet uendelige. Og når de først ble så slitt det var synlig, smeltet man dem bare om igjen og lagde nye.

Boktrykkerier i Norge

Ikke mange årene etter Gutenberg hadde introdusert teknologien bak den da moderne boktrykkermetoden spredte idéen seg hurtig over hele Europa og bare noen tiår senere fantes det flere etablerte trykkerier. Både Danmark, Sverige og Island fikk egne trykkerier allerede på 1500-tallet, mens Norge først fikk si eget trykkeri i 1643. Før dette antas det at stort sett alt trykt materiale som skulle utgis i Norge ble trykket i Danmark, noe man også kan se i språket som ble brukt på den tiden. Omstridt teknologi På samme måte som dagens internett, og fjernsynet før det og radio før det igjen, ble også boktrykking sett på som noe skummelt og innovativt man ikke riktig visste hvordan man skulle forholde seg til. Noen mente det var fint at bøker nå ble «allemannseie» mens andre igjen mente at det bare var noe tull som ville distrahere ungdommen vekk fra virkeligheten. Dessuten var det bare de færreste som kunne lese, så disse nymotens greiene kunne man fint klare seg uten.

Enorm utvikling

Siden den gang har mye skjedd innen trykkeribransjen, og det er lite som minner om de opprinnelige teknikkene lenger. Allerede rundt 1875 kom de første offset trykkpressene, noe som virkelig satte fart i trykkeprosessen og gjorde det mulig å trykke tusenvis av eksemplarer av en original på bare noen få timer. Hvilket utgjorde et kjempeløft for blant annet avisproduksjon og de første magasinene så dagens lys. I dag kan en moderne rotasjonspresse trykke opptil to millioner eksemplarer i timen, og det med en og samme trykkplate.

Moderne trykkeri

Selv om dagens trykk er basert på de samme grunnprinsippene er det likevel stor forskjell på teknologien som brukes. Et moderne trykkeri kan i dag trykke alt fra et enkelt eksemplar til flere tusen og mye av dette er basert på digitale prosesser som håndterer dette. Dessuten er materialene det trykkes på ganske annerledes, for der man tidligere var bundet til å trykke på flate og porøse overflater, hovedsakelig papir, kan man nå trykke på alt fra kulepenner til krus, ja stort sett hva som helst, noe som er velegnet til blant annet reklamemateriell. Kun fantasien setter grensene, alt takket være en tysker ved navn Johann Gutenberg som levde for over 500 år siden.

Har du spørsmål?

Kontakt oss her for en uforpliktende prat!